Her samles alle bandene for å konkurrere om ken som er best, treffe gamle kjente og ikkje minst lære av kverandre.
Programbladet kan brukes til så mangt...
Det er ei helg spekka fargerike kostymer, smilande ungdommer, spilleglede og entusiasme.
For dokke som har vært på en championship før, so skjønner dokke nok ka eg snaker om. For dokke andre, må eg sei at det faktisk er ganske vanskelig å sette ord på opplevelsen.
Det var en fryktelig spennende dag med mange fantastiske prestasjoner.
Alex var første band på fielden, og tårene trilla fra første låt… Det å sjå kor utrulig framgang det bandet har hatt, gjorde eit veldi inntrykk på meg. Vi stod der på rekke og rad, meg sjøl, Silvelin, Retha og Xolani og tørka tårer…
Alexandra Field Band
Resten av dagen var full av flotte show, og eg blei imponert mang en gang. Det var spesielt kjekt å sjå kor masse Cullinan hadde utvikla seg etter at Moira og Nolubabalo kom dit i juni.
Etter at alle banda er ferdige, er det klart for solist og ensemble konkurranser. Det er ett evinnelig kaos der alt foregår på samme tid. Slagverks ensemble i ett hjørne, brass ved siden av, litt lenger borte har du dans og pit. Det er heilt utrulig å sjå kor entusiastiske alle er og kor dei støtter kverandre når dei opptrer.
Slagverkensemblet til Dobsonville
Etter ensemble- og solistkonkurransen er det premieutdeling for den dagen.
Cullinan stakk av med seieren i første divisjon og Kimberley fekk beste pliktnummer. Kven som vann alle solist- og ensembleklassene husker eg rett og slett ikkje….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar