Swaziland

I januar var alle sammen på helgetur til Swaziland. Odd-Erik og Ragnhild hadde besøk av en kamerat fra Norge så vi fann ut at vi måtte finne på noke.
Swaziland er et lite land som ligg inne i Sør-Afrika. Dei har kongedømme, og det er kongen som har all makt. Han kan bestemme omtrent ka han vil trur eg... Det er et lite land med ca 1,1 mill innbyggere. Dei fleste afrikanere men også noken kvite, ca 5-6 tusen.

Vi budde første natta på en backpacker inne i ett naturreservat. Det var en kjempefin plass og veldig gjestfrie folk. Det var herlig å komme fram etter kjøreturen fra Johannesburg og kunne legge seg i bassenget og sjå på det fantastiske landskapet.
På lørdagen hadde vi planlagt rafting. Harry, naboen vår her i Johannesburg, jobba tidligere som rafting guide her og han hadde organisert for oss. Uheldigvis hadde eg spist noke som ikkje var bra dagen før, so eg måtte være igjen på backpackeren mens dei andre dro på rafting.

Om kvelden åpna foreldra til Harry huset og inviterte oss alle over for å bo der andre natta. Heldigvis var eg bedre form, so eg kunne bli med dei andre. Vi grilla masse kjøtt og mora til Harry lagde tilbehør. Det var kjempekoslige folk, og det var veldig interresant og høyre på når dei fortalte historier om livet i Swaziland.
Far til Harry hadde i sine yngre dager vore på ferie til Norge, og viste fram bilder fra turen. Ganske morsomt å sjå bilder fra Oslo og Bergen fra tidlig på 70-tallet.

Søndag var det tid for å teste land Roveren til Harry fra 1968. For en bil!!! vi kjørte off road i fjella, var ned i den eldste gruva i verden, kjørte gjennom myr og opp bratte skråninger.. det var litt av en tur gitt..

På ettermiddagen kjørte vi heim til Johannesburg. Dei 2 første timane kjørte vi i den tjukkaste tåka eg noken gang har sett. Vi såg knapt ett par meter foran bilen, så det gikk veldig sakte. Heldigvis letta det opp og vi kom oss heim før det blei altfor seint.

Nedenfor kan du sjå litt bilder fra turen.

Tur til Swaziland

Odd-Erik og Geir spille biljard på backpaceren vi budde på
Hyttene vi budde på
Braai hos Harry, naboen vår i Johannesburg som er fra Swaziland

På tur i Land Roveren til Harry. God plass til alle:)
Odd-Erik, meg, Geir og Ragnhild
Heile gjengen

Glimt fra juleferien i Norge

Juleferien i år blei feira heime i Norge. Det var godt å komme heim til julekonserter, kulde, snø, norsk julemat og ikkje minst famile og venner. Her er ett par glimt fra ferien



Pepperkakehuset som mamma og pappa hadde laga
Den her har bestefar på 85 år laga. Strikka og tova, eg er heilt imponert!
Pappa prver å lære meg å skyte med jaktrifle...
Nyttårsbukker på besøk :)
.Pizzakveld hos Ellen, dagen før eg reiste tilbake til Sør-Afrika
Marit er godt fornøgd med resultatet:)

Innbrudd i huset...

Når en bor og lever i Johannesburg er det mange forhåndsregler en må ta i forhold til sikkerhet. Johannesburg er en av verdens mest kriminelle byer, og det må vi forholde oss til. I begynnelsen kan det være unaturlig å alltid måtte låse dørene når en kjører bil, passe ekstra godt på i lyskryss på kveldene, ikkje gå ute åleine, osv. men det er en nødvendighet.

Dette er noke en blir veldig fort vant til, men en blir også sløv. Når det ikkje skjer noke, er det lett å glømme disse reglene.

For to veker sida fekk vi oss en påminning på at vi faktisk lever i en av verdens mest kriminelle byer.
Mens vi alle sov ei natt hadde vi innbrudd i huset vårt. Vi bor i ett security sikra område, der en må passere vakter for å komme inn, vi har elektrisk port og strømgjerder opp på muren rundt huset. Alikavel klarte altså noken å komme seg inn i huset vårt om natta.

Dei hadde knust ett vindu i bakdøra og klart å opna døra fra innsida. Eg hadde veska mi liggande på stua, so der hadde dei forsynt seg med 1000 rand, fotoapparat, iPod, mobiltelefon og litt andre småting. Utrulig kjipt…

Det var ikkje særlig kjekt å våkne opp den morningen og oppdage at det faktisk hadde vore folk inne i huset mens vi sov.

Vi hadde politiet her og dei kunne fortelle at det hadde vore mange innbrudd i dette området i det siste. Det er på en måte godt å høyre, det betyr at det ikkje er vi, som kvite ”rike” som var målet.

I morgen kjem vaktselskapet og skal installere alarm i huset vårt. So då gjeld det å huske å slå av alarmen før vi går inn på stua om morningane :)

norsk fotball

Her en dag var eg på Virgin Active for å trene litt... jada, du leste rett, eg trente faktisk. Gjør faktisk godt innimellom har eg oppdaga.. men storyen min i dag e som følger:
Mens eg småjogga en liten tur på tredemølla såg eg på noke sportsnyheter. (tredemøllene har sin egen lisje tv-skjerm foran... veldi fancy greie...) Når nyhete va ferdi kunne programlederen medele at det var tid for ukas quiz som var om norske fotballstjerner i premier league.. hmm interresant tenkte no eg, og jammen so vakje det norske fotballspelera som blei testa.
So der sto eg altså, på treningstudio i Sør Afrika og såg på Jan Åge Fjørtoft, Henning Berg og en til som eg ikkje huska navnet på...
Spørsmåla dreide seg mest om Ole Gunnar Solskjær selfølgelig, men og noken andre norske fotballspillera.

Jaja, det va no en litt surrealistisk opplevelse fra min tilværelse her nede...

Huset vårt!

Her kommer ett par bilder av huset vårt her i Johannesburg!
Vi er veldig godt fornøgde, som du sikkert kan forstå ut i fra bildene.



uteplassen











stua





























bassenget

Eg er som sagt tilbake i Johannesburg for mitt andre år som deltaker i Bands Crossing Borders.

Bands Crossing Borders er et utvekslingsprosjekt mellom Norges Musikkorps Forbund og Field Band Foundation i Sør-Afrika. Prosjektet er finansiert av Fredskorpset og eg er evig takknemmelig for at dei har gitt meg muligheten til å jobbe her i Sør-Afrika.

Vi er fire norske som jobber her nede og så er det fire Sørafrikanere som er i Norge. Dei reiser rundt og gjør seminarer der de lærer vekk sørafrikansk musikk og dans. (Det går faktisk an å bevege seg litt når en spiller…) I tillegg til det går dei på Toneheim Folkehøgskule.

I fjor når eg jobba her var vi seks norske, men i år er vi altså bare fire. I tilegg til meg er det Ragnhild, Odd-Erik og Jørgen som utgjør årets team med nordmenn, og eg må sei meg godt fornøgd med teamet Silvelin og Stig plukka ut:)

Vi jobber i hovedsak i dei fire Gauteng regionane. Dvs. Alex, Dobsonville, Cullinan og Springs. I tillegg er målet at vi skal få gjort litt i Witbank, Bafokeng, Blouberg og Musina.

I tillegg til å jobbe i regionene driver vi også med litt forberedelse til skolen som Field Band skal starte opp. Vi skal blant anna evaluere alle lærere i Field Band for å finne ut hvilket nivå dei er på i teori og gradere dei ut i fra et eksisterande graderingssystem… phu.. det e nok å henge fingrane i…